En Introduksjon Til Spansk Dobbeltnavnetavn

For noen fra en engelsk- Talende land der tradisjonen er for enslige etternavne, kan det første møtet med spanske dobbeltfylte etternavn være litt forvirrende. Men vær sikker på at det er helt grei og lett å forstå når du kjenner logikken.

Hva er i et navn?

I dette tilfellet, ganske mye. Tradisjonen i Spania er at et barn skal ta etter etterfaren til sin far og mor, derfor har de fleste spanske folk alltid to etternavn. I motsetning til den engelske tradisjonen der et dobbeltfylt navn kan være et tegn på sosial status og være knyttet til arvspørsmål, har den spanske tradisjonen ingen betydning.

Hvor ting kan være forvirrende for de som ikke er vant til dette Systemet gjelder for bryllup og fødsler, med andre ord, i tilfeller hvor to doble navne må slås sammen for å produsere bare ett dobbeltfylt etternavn. Selvfølgelig må noen av etternavnene være utelatt (eller spanske navn ville være sider lenge nå) og måten dette er gjort har blitt diktert av en sosial konvensjon i århundrer. Tradisjonelt, og overraskende kanskje gitt Europas patriarkalske historie, har etternavnene som overlever transformasjonsprosessen og fått den første posisjonen vært de som er arvet fra mannlige relasjoner (fedre, ektemenn, etc.).

Baby | CC0 Pixabay / Public Domain

Første tingets første

Når et barn blir født, består etternavnet av både mor og fars etternavn, men bare en del av hver, den mannlige delen. Husk at begge foreldrenes dobbeltfylte etternavn består av deres respektive far og mors navn. For eksempel, ifølge tradisjonen, vil Anna Martínez García ha arvet navnet Martínez fra sin far (som i sin tur var sin fars navn), og navnet García fra hennes mor (som var hennes egen fars navn). Så selv om barnet arver en del av etternavnet fra både sin mor og far, er det alltid den delen av foreldrenes navn som ble gitt til foreldrene gjennom sin far som overføres.

Og bestillingen av disse navnene er ikke noe som har blitt overlatt til foreldrene å bestemme seg for. Inntil 1 var loven oppgitt at det var farenes navn som ville komme først i ordren av barnets etternavn. La oss forestille at Anna Martínez García og hennes partner Luis Sanchez Pérez har en datter som heter Alexia. Ifølge tradisjonen ville hennes fulle navn være Alexia Sanchez Martínez. Men siden 1 ble det innført en ny lov som sier at rekkefølgen av barnets etternavn nå kan avgjøres av foreldrene, selv om sosial konvensjon betyr at mange fortsetter å oppgi farenes navn først. Og siden 2011 står det i en ekstra lov at hvert barn kan velge rekkefølgen på navnene deres når de blir 18 år.

Bryllup i Spania | © Allan Ajifo / WikiCommons

Binding Knuten

Når Spania kanskje bryter med tradisjonen, er det i konvensjonen som omtaler navneendringer i tilfelle av ekteskap. I mange europeiske land er konvensjonen for kvinner å ta på seg ektemannens navn når de giftes, men dette har aldri vært tilfelle i Spania. I tilfelle at det har skjedd, innebærer navneendringen vanligvis at kvinnen legger til ektemannens navn til slutten av sin egen, vanligvis prefiks ' de '. Oftere enn ikke oppstår dette i tilfeller hvor inkluderingen av mannens navn indikerer en viss sosial status eller adel, som i dette tilfellet ligner tilpasset i engelsktalende land.

Hilsen | © Pui Shan Chan / WikiCommons

Hyggelig å møte deg

Selv om de fleste spanske folk har to etternavne, er det vanlige at de bare blir henvist av en av dem når de blir adressert i hverdagen. Dette er vanligvis den første av de to etternavnene som de vises skriftlig, noe som betyr at Anna Martínez García vanligvis vil bli referert til som señora Martínez, og hennes partner Luis Sanchez Pérez ville bli referert til som señor Sanchez. Denne skikken og det faktum at de fleste spanske personer har to etternavn, kan noen ganger føre til forvirring i situasjoner der personer eller selskaper som ikke er vant til dette systemet forsøker å alfabetisere navn. Feilen som gjøres hyppigst, er å anta at navnet som vises i slutten av det fulle navnet, er etternavnet og å henvise til den personen ved det navnet alene. I vårt eksempel ovenfra ville Anna være vant til noen som refererer til henne som Sra. Martínez García eller Sra. Martínez, men ikke bare Sra. García.

Så der har vi det, det som kan virke komplisert ved første øyekast, gir faktisk perfekt mening når du forstår logikken bak den. Neste gang du møter din spansk arbeidskollega, venn eller nabo, kan du føle litt mer tranquillo om å få navnet sitt riktig.